Må jeg søke, og kan jeg søke selv?

Begynn med reglene for eiendommen

Finn gjeldende arealplan og les bestemmelsene som hører til. Kommunens kartløsning eller planregister er et vanlig sted å begynne. Se særlig etter byggegrenser, tillatt høyde, hvor mye av tomten som kan bebygges, og om eiendommen har bestemmelser om vern.

En byggegrense er en linje i planen som begrenser hvor du kan plassere bygget. Den er ikke nødvendigvis den samme som eiendomsgrensen.

Det er disse reglene du skal sammenligne prosjektet med. At naboen har bygget noe lignende, sier ikke i seg selv hva du har lov til på din tomt. DiBK forklarer hvordan du finner planer og bestemmelser.

Når kan du bygge uten å søke?

Noen mindre tiltak kan være unntatt søknadsplikt. En frittliggende bod eller garasje på en allerede bebygd eiendom kan være et slikt tiltak når verken bruksarealet (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m².

For dette unntaket må bygningen blant annet ha én etasje, være uten kjeller og ikke brukes til beboelse eller overnatting. Mønehøyden kan være høyst 4 meter og gesimshøyden høyst 3 meter, målt fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå. Avstanden må være minst 1 meter til nabogrensen og til andre bygninger på egen eiendom. Bygget skal heller ikke stå over ledninger i grunnen.

Alle vilkårene må være oppfylt. Bygget må også følge arealplanen og andre relevante regler. Les hele unntaket i SAK10 § 4-1 før du bestemmer deg.

En garasje på 40 m² med to etasjer faller for eksempel utenfor dette unntaket, selv om arealet er under 50 m².

Når en søknadsfri garasje eller bod er ferdig, skal du melde fra til kommunen om bygget og plasseringen senest innen fire uker. Søknadsfritt betyr altså ikke at bygget skal utelates fra kommunens kart og registre.

Når kan du sende søknaden selv?

For enkelte mindre, søknadspliktige tiltak kan du søke uten ansvarlige foretak. Dette omfatter blant annet:

• ett enkelt tilbygg der verken BRA eller BYA er over 50 m², uten en ny selvstendig boenhet
• én frittliggende bygning på en bebygd eiendom der verken BRA eller BYA er over 70 m², med én etasje og uten beboelse eller overnatting
• bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel innenfor én bruksenhet, for eksempel fra bod til soverom

Den frittliggende bygningen kan også ha kjeller når vilkårene for dette er oppfylt. Det er egne vilkår for hver av kategoriene. En ny etasje oppå huset er et påbygg, og omfattes ikke av regelen om tilbygg. Se SAK10 § 3-1.

Når du søker selv, har du også ansvar for at prosjektet følger kravene. Du kan bruke fagfolk til tegninger og byggearbeid selv om søknaden står i ditt navn.

Når trenger du ansvarlig søker?

Tiltak som ikke omfattes av unntakene, krever som hovedregel ansvarlige foretak. Ansvarlig søker samordner byggesøknaden og kontakten med kommunen. Andre foretak kan ha ansvar for prosjektering, utførelse og kontroll.

Å være selvbygger er en egen ordning. Kommunen kan i bestemte tilfeller gi deg personlig ansvarsrett for egen bolig eller fritidsbolig. Dette er ikke det samme som å kunne sende en vanlig søknad uten ansvarlige foretak. Les om selvbyggerordningen i SAK10 § 6-8.

Er du fortsatt usikker? Beskriv prosjektet konkret

Ha størrelse, høyde, bruk og plassering klart når du bruker veilederen. Veiledningen må ses sammen med reglene for eiendommen; den erstatter ikke en tillatelse fra kommunen.

Hvis du trenger en avklaring fra kommunen, send en enkel skisse med mål og adresse eller gårds- og bruksnummer. Spør konkret: «Kan jeg søke selv om dette tilbygget?» gir et bedre utgangspunkt enn «Hva kan jeg bygge?».

Undersøk også om prosjektet trenger dispensasjon. Et søknadsfritt tiltak kan kreve dispensasjon hvis det strider mot planen.