Hvilke tegninger og dokumenter trenger jeg?

Kommunen skal kunne se hva du vil gjøre, hvor det skal skje, og hvordan det påvirker omgivelsene. Tegningene og vedleggene skal svare på disse spørsmålene. Hvilke dokumenter du trenger, avhenger av prosjektet.

Plan, fasade og snitt viser forskjellige ting

Plantegningen viser bygget ovenfra, etasje for etasje. Tegn inn rom, dører og vinduer, og skriv hva rommene skal brukes til. For en bruksendring er forskjellen mellom for eksempel «bod» og «soverom» en del av det du søker om.

Fasadetegningen viser bygningen utenfra. Den gjør det mulig å se takform, vinduer, dører og høyder i sammenheng med terrenget. Vis terrenget før og etter dersom det skal endres.

Snittegningen viser bygget skåret gjennom. Den brukes blant annet til å vise romhøyde, gulvnivå og tak. Ved bruksendring i kjeller kan plasseringen av et vindu i forhold til terrenget være relevant.

DiBK har eksempler på tegninger før og etter et tilbygg.

Samme enkle bygg vist ovenfra i en plantegning, utenfra i en fasadetegning og gjennomskåret i en snittegning. — Tre tegninger av samme bygg. Dette er en forklaring av tegningstypene, ikke et komplett tegningssett til en søknad. Egen illustrasjon med utgangspunkt i DiBKs veiledning.

Situasjonskartet blir en situasjonsplan når du tegner inn prosjektet

Skaff et oppdatert situasjonskart fra kommunen. Tegn inn det du vil bygge eller rive, med plassering og mål. Vis korteste avstand til nabogrense, bygninger på egen eiendom, nærmeste nabobygning og midten av veien der dette er relevant. Tegn prosjektet inn i samme målestokk som kartet, og vis endringer i adkomst, parkering eller terreng.

En skjermdump fra et vanlig kart viser ofte for lite. Situasjonskartet gir et bedre grunnlag, men du må fortsatt kontrollere opplysningene som er viktige for plasseringen.

I eksemplet nedenfor ligger tilbygget 4 meter fra eiendomsgrensen. Dette er bare et eksempel på hvordan en avstand vises. Hvilken avstand som er tillatt, må du finne i reglene for eiendommen.

Eksempel på en situasjonsplan med eksisterende hus, nytt tilbygg, eiendomsgrense, nordpil og en målsatt avstand på 4 meter fra tilbygget til grensen. — Vis både bygget og plasseringen. Alle mål i illustrasjonen er eksempler, og tegningen er ikke i målestokk. Egen illustrasjon med utgangspunkt i DiBKs veiledning.

Sett på mål, målestokk og dato

DiBK oppgir at plan-, snitt- og fasadetegninger normalt kan være i målestokk 1:100. Behovet for detaljer avhenger av tiltaket. Hovedmålene skal stå på tegningene; det bør ikke være nødvendig å måle dem med linjal på skjermen. Se SAK10 § 5-4 om tegninger og situasjonsplan.

Gi hver tegning en tittel og dato. «Fasade sør – ny situasjon – 02.10.2026» er enklere å kjenne igjen enn «tegning-final-ny.pdf».

Ved endringer i eksisterende bygg: Vis dagens godkjente situasjon og den nye løsningen tydelig. Du kan be kommunen om tidligere godkjente tegninger. Kontroller at tegningene du bruker, stemmer med bygget og det du søker om.

Hva med resten av vedleggene?

Tilpass dokumentasjonen til saken. Du kan blant annet trenge:

en beregning av hvor mye av tomten som blir bebygd
kopi av nabovarsel, kvitteringer og eventuelle merknader med dine kommentarer
en begrunnet dispensasjonssøknad
dokumentasjon om byggegrunn, adkomst eller vann og avløp der det er relevant

Listen er ikke lik for alle prosjekter. For eksempel vil en innvendig bruksendring og en ny garasje ha ulike dokumentasjonsbehov. DiBKs søknadsskjemaer for mindre byggeprosjekter gir et utgangspunkt for hvilke vedlegg som kan være aktuelle.

Les gjennom tegningene samlet før du sender dem. Sjekk at areal, høyder og plassering er de samme i søknaden, på tegningene og i nabovarselet. Ber kommunen om flere opplysninger etterpå, kan du lese hvordan du svarer på et mangelbrev.