Hvordan sender jeg nabovarsel, og hvem skal varsles?

Nabovarselet gir naboene anledning til å se byggeplanene og komme med merknader før kommunen behandler søknaden. Du må vanligvis varsle før du sender byggesøknaden. Et varsel er ikke en forespørsel om byggetillatelse fra naboen.

Finn alle som skal ha varselet

Utgangspunktet er eierne og festerne av naboeiendommer og gjenboereiendommer. En nabo deler grense med eiendommen din. En gjenboer ligger på den andre siden av for eksempel en vei.

Har en naboeiendom flere eiere, skal hver av dem varsles. En ubebygd tomt kan også være en naboeiendom. For sameier og borettslag med styre sendes varselet til styret. Kommunen kan kreve at også andre berørte får varsel. Ved riving skal også de som har pengeheftelser i eiendommen, varsles.

Bruk en naboliste som utgangspunkt, og kontroller mottakerne. En liste fra kommunen eller en digital søknadsløsning fritar deg ikke fra å undersøke om den dekker prosjektet. Se DiBKs oversikt over hvem som skal varsles.

Din eiendom deler grense med en naboeiendom. En annen eiendom ligger rett over veien og er en gjenboereiendom. — Nabo og gjenboer beskriver eiendommenes plassering. Finn eierne og festerne som skal varsles; det er ikke nok å varsle den som tilfeldigvis bor der. Egen illustrasjon med utgangspunkt i DiBKs veiledning.

Naboen må kunne forstå hva du planlegger

Beskriv tiltaket og legg ved tegninger og kart som viser de delene av prosjektet som berører naboene. Et tilbygg bør for eksempel kunne sees både på situasjonsplanen og på tegningen av fasaden som vender mot naboen.

Relevante mål, høyder og terrengendringer må fremgå. Søker du om dispensasjon, skal varselet oppgi hvilken bestemmelse du søker unntak fra. Berører dispensasjonen naboenes eller gjenboernes interesser, skal begrunnelsen følge med. Kravene er beskrevet i SAK10 § 5-2.

Skriv hvor merknadene skal sendes, og oppgi svarfristen. Naboene skal ha minst to uker til å svare etter at varselet er sendt og nødvendig dokumentasjon er tilgjengelig. Les hvordan du regner fristen.

Velg en leveringsmåte du kan dokumentere

Ved digital varsling gjennom Altinn er utsendingskvitteringen dokumentasjonen du tar vare på. Ved personlig levering trenger du signatur for mottak. Sender du på e-post eller SMS, må mottakeren bekrefte mottaket; et automatisk svar er ikke nok. Ved rekommandert post tar du vare på innleveringskvitteringen.

Kontroller resultatet for hver mottaker. Hvis noen må varsles manuelt, må også denne leveringen dokumenteres før søknaden sendes. DiBK beskriver leveringsmåtene og kvitteringene.

Ta vare på nøyaktig den versjonen av varselet og vedleggene som naboene fikk. Da kan du vise kommunen hva som faktisk ble varslet.

Når det kommer merknader

Les merknadene og vurder om prosjektet bør endres. Hvis du opprettholder løsningen, skal merknadene og kommentarene dine følge byggesøknaden. Forklar konkret hva du har vurdert: plassering, høyde, innsyn eller andre forhold naboen har tatt opp.

En merknad betyr ikke at naboen avgjør saken. Kommunen vurderer søknaden. DiBK forklarer også hva et nabovarsel betyr for den som mottar det.

Nabovarsling er ikke nødvendig i alle saker. Tiltak som er unntatt søknadsplikt, trenger heller ikke nabovarsel etter byggesaksreglene. Innvendige fysiske arbeider har for eksempel et eget unntak. Er du usikker på om ditt tiltak skal varsles, avklar dette med kommunen og dokumenter grunnlaget for at du eventuelt lar være.